Når mange hører om bitcoin mining, eller bitcoin-utvinning, visualiserer de en fysisk gruvedrift og noe som blir gravd ut av bakken. Bitcoin mining har på flere områder likheter til utvinning av gull, men siden bitcoin ikke er noe fysisk er det mange som lurer på hvorfor det heter mining eller utvinning.
På samme måte som det eksisterer gull under bakken som fortsatt ikke er gravd ut i dag, eksisterer det bitcoin i protokollen og koden til softwaren som heller ikke er «utvinnet» enda. Kildekoden til bitcoin-nettverket definerer at det vil være totalt 21 millioner bitcoin som til slutt vil bli utvinnet og tilført det totale antallet sirkulerende mynter.
Minere er personer eller selskaper som er med på å drifte nettverket og validere transaksjoner ved å bruke store mendger datakraft til å løse matematiske problemer, eller mer presist kryptografiske algoritmer. Som betaling for å lage det som kalles blokker som inneholder transaksjoner, og for å inkludere og verifisere disse i blokkjeden, får minere betalt et bestemt antall bitcoin hver gang de lykkes.
Matematiske puslespill
Som nevnt organiserer og verifiserer minere transaksjoner i ulike blokker som legges til blokkjeden. Kort fortalt gjøres dette ved å løse komplekse matematiske puslespill og ved å legge svaret de finner til i blokken. Minere, eller softwaren som datamaskinene kjører, gjetter på et tilfeldig tall som kjøres gjennom en kryptografisk «hash-funksjon» for å produsere et resulterende nytt tall. Denne kryptografiske hash-funksjonen kalles SHA256 og er tidligere utviklet av NSA (National Security Agency) i USA.
Mineren har gjettet riktig når det resulterende tallet er innenfor et visst område som er pre-definert. Denne prosessen pågår helt til første miner har gjettet riktig og produsert en resulterende hash som er innenfor dette området. Da vil mineren signalisere resultatet til resten av nettverket slik at alle andre minere vil stoppe opp å løse den samme blokken, men i stedet rette datakraften til å løse neste blokk i blokkjeden. Som belønning mottar mineren som fant løsningen først bitcoin som blir tilført antallet mynter i omløp eller sirkulering.
Belønningen til minere
Den nevnte belønningen kalles for block reward, eller blokkbelønning på norsk. I dag er denne på 12.5 bitcoins, som per 21. februar 2019 har en verdi på 425 000 kr. Antallet bitcoins som blir gitt i belønning vil og halveres hvert fjerde år, og neste halvering forventes å skje i mai 2020. Da vil kun 6.25 bitcoins bli gitt i belønning til mineren som løser blokken først.
Det kan høres forlokkende ut å stille sin egen datakraft til disposisjon og motta nesten en halv million kroner hver gang man løser et matematisk puslespill. Så enkelt er det likevel ikke. Det er svært mange store datasentre spredt over hele verden som konkurrerer om å løse algoritmene raskest mulig, og det er som oftest kostbar maskinvare spesialutviklet for nettop å løse disse algoritmene som tas i bruk. I tillegg har minere store kostnader til strømforbruket som slukes maskinvaren.
Justering av vanskelighetsgrad
Vanskelighetsgraden for å løse det matematiske puslespillet blir justert jevnlig for å sørge for at det tar omtrent 10 minutter å løse hver blokk. På denne måten vil antallet nye bitcoins som blir utvinnet med tiden være relativt forutsigbart selv om den totale mengden datakraft økes eller reduseres. Dersom den totale mengden datakraft dobles vil vanskelighetsgraden også dobles. Den totale mengden datakraft kalles også for nettverkets hashrate.
